Hvorfor vil ikke svenskene se norske filmer?

Hvorfor vil ikke svenskene se norske filmer?
Hvorfor vil ikke svenskene se norske filmer?

Jeg tenker tilbake på de flotte filmene med Jon Skolmen og Lasse Åberg i hovedrollene, de fleste forstår nok da at det er Selskapsreisen jeg tenker på. Dette var populære filmer på 1980-tallet, det ble laget i alt tre filmer.  Jeg husker at mitt inntrykk var at svenske filmer var av bedre kvalitet enn de norske, men dette synes jeg har endret seg veldig de siste årene. Filmer som Max Manus og Kon -Tiki viser at vi også kan lage film, men hvordan blir de norske filmene tatt mot i Sverige? Det er ingen tvil om at vi nordmenn elsker svenske filmer, det viser salgstall på kino og seertall på TV.

Norsk film selger ikke i Sverige

Det at vi nordmenn er glad i svenske filmer er ikke noe nytt, svenske filmer har nesten uten unntak solgt bra i Norge. For ikke å snakke om svenske TV-kanaler, før i tiden når vi kun hadde NRK med en kanal var svenske kanaler noe vi nordmenn elsket å se. Men svenskene viser ikke den samme interessen for våre filmer, dette synes jo å være litt merkelig. Årsaken til at det er blitt slik at vi som regel alltid støtter opp om svenske filmer, mens svenskene ikke gjør det samme er nok mange. Bildet er nok ganske nyansert, men den kjente og nå avdøde svenske skuespilleren Stellan Skarsgård hadde noen meninger og synspunkter på hva årsakene kan være.

Norsk film selger ikke i Sverige

Ikke bare Norge de svikter

Svenskene vil se svensk film, om de kan velge blant nordiske filmer. Danske filmer har heller aldri vært noen suksess i Sverige, Skarsgård trodde at noe av problemet kan være språk. Nordmenn har stort sett ikke noen problemer med å forstå svensk, men svenskene har i langt større grad problemer med å forstå vårt språk. Det ville vel kanskje være naturlig å tro at storfilmer som Max Manus og Kon-Tiki ville slå an, men dette skjedde ikke. En teori er at svenskene faktisk ikke kjenner til historien bak disse filmene, og av den grunn ikke fatter interesse for dem heller.

Tallenes klare tale

Det er kun en norsk film som i perioden 2011-2014 har hatt gode salgstall i Sverige, filmen heter Hokus Pokus og er en barnefilm. Det er verdt å merke seg at dette er en film basert på boken til Lasse Åberg med samme navn, så da er det kanskje ikke så merkelig at dette faktisk ble en norsk suksess i Sverige. I samme periode så kjøpte svenskene beskjedne 90 000 billetter, mens vi kjøpte 460 000 billetter til 24 svenske filmer. Men som jeg nevnte er det ikke bare oss svenskene svikter, de har aldri hatt noen høye salgstall hverken på danske eller for den saks skyld finske filmer. Unntaket er så klart der hvor svenskene er involvert, som for eksempel Selskapsreisefilmene som var en helsvensk filmserie men med vår egen Jon Skolmen i en av hovedrollene. Altså en svensk film, men med en god norsk skuespiller i en av hovedrollene.

Monopolsituasjon som man ikke finner i Norge

Det er også en annen faktor som er viktig for utenlandske filmer i Sverige, Svensk film (SF) har en posisjon som gjør at de kan kontrollere og slik sett bestemme hva som skal vises på svenske kinoer. Skarsgård sin oppfatning var at om SF mener og tror at svenskene ikke liker norske filmer, ja da blir det slik. Når vi her snakker om storfilmen Kon-Tiki, er det spillefilmen med Aksel Hennie vi snakker om og ikke dokumentaren med samme navn fra 1950.