Filmene til Olsenbanden er noe som aldri går av moten, de går jo til stadighet på TV så det tyder vel på at det norske folk liker dem. Det er noe eget ved dette filmkonseptet, ideen og ikke minst lokasjonen på Oslos østkant. Som Oslo-gutt synes jeg det er artig å se scener fra Oslo på 1970-tallet, jeg er gammel nok til å huske denne tiden selv. Man blir rett og slett i godt humør av å se på Olsenbanden, det er i alle fall min erfaring og påstand.

Les mer

Jeg må innrømme at krigsfilmer er noe som alltid har opptatt meg, men for min del må de være forankret i reelle hendelser og det finnes et utall veldig gode filmer man kan trekke frem. Norsk krigshistorie og filmene om det som skjedde på Vemork ved Rjukan, er noe som opptar meg veldig mye. Dette kommer nok først og fremst fordi de er viktige historisk sett, men også at jeg er imponert over hva de som deltok risikerte. Mange av dem risikerte som vi vet livet, både for seg selv og familien.

Les mer

Jeg tenker tilbake på de flotte filmene med Jon Skolmen og Lasse Åberg i hovedrollene, de fleste forstår nok da at det er Selskapsreisen jeg tenker på. Dette var populære filmer på 1980-tallet, det ble laget i alt tre filmer.  Jeg husker at mitt inntrykk var at svenske filmer var av bedre kvalitet enn de norske, men dette synes jeg har endret seg veldig de siste årene. Filmer som Max Manus og Kon -Tiki viser at vi også kan lage film, men hvordan blir de norske filmene tatt mot i Sverige? Det er ingen tvil om at vi nordmenn elsker svenske filmer, det viser salgstall på kino og seertall på TV. Les mer

Det er sikker delte meninger om dette, men jeg tror nok de aller fleste vil være enige om at en god film er aller best på kino. Det er noe eget ved å sitte i en stor kinosal sammen med mange andre og oppleve en god film, selv om en dårlig film antakeligvis ikke blir noe bedre så har man i alle fall fått med seg det sosiale. Husker selv Olsenbanden på forskjellige Oslokinoer, for ikke å snakke om Flåklypa. Flåklypa på stort lerret i Colosseum kino i Oslo, var ikke mye annet som var mer heftig enn når billøpet var på sitt mest intense på det enorme lerretet. Les mer

Som i alle andre sammenhenger så finnes det også i filmens verden rangeringer og lister over alt som skjer. Beste film, verste film, filmen med mest innspilte penger, minst innspilte penger, filmen med mest utmerkelser og premieringer – ja denne listen kunne blitt lang dersom man skulle liste opp alle rangeringer som finnes bare i filmens verden.

Les mer

Som i alle andre sammenhenger så finnes det også i filmens verden rangeringer og lister over alt som skjer. Beste film, verste film, filmen med mest innspilte penger, minst innspilte penger, filmen med mest utmerkelser og premieringer – ja denne listen kunne blitt lang dersom man skulle liste opp alle rangeringer som finnes bare i filmens verden.

Les mer

På få år har alt som har med TV, video, stereo, telefoner og data forandret seg mye. Nesten med lynets hastighet har det vi tidligere var så vant til med VHS video kassetter, deretter Cd og DVD for å bli avløst av BlueRay teknologi. Denne utviklingen skjedd i løpet av få år. Og i dag er nesten alt dette borte igjen og det er telefoner og datamaskiner som streamer alt vi vil se fra internett.

Utviklingen

Går vi nok år tilbake var det kun to steder man kunne se film. Det var på kino eller på TV hjemme i stuen. Ja jeg vet at det kunne vises film med lerret osv. også. Men de to jeg nevner var de som var vanlig for alle «vanlige» mennesker i det daglige.

Så på midten av 70 tallet kom VHS systemet for video fremvisning. Dette erstattet da Betamax og Video 2000 som hadde fungert før dette. Men VHS ble mye større og totalt dominerende på markedet.

CD

Så bare så vidt inn på 80 tallet begynte CD å dukke opp og overtok mye av markedet fra VHS kassettene. En CD var mye mer hendig og tok mye mindre plass enn disse kassettene, samt at det var CD ble nok først og fremst utviklet for musikk, men det var helt ok å lagre annen data og videospor også på en CD eller Compact Disc som er dens fulle navn.

DVD

Så skulle det gå nesten 10 år før neste nyhet kom. Og like inn på 90 tallet kom så DVD – Digital Versatile Disc som hadde mye bedre lagringskapasitet samt mye annet som var bedre enn sine forgjengere. En Cd kunne lagre rundt 650 Megabyte data, mens en ordinær DVD med dobbelt lag kunne lagre cirka 8,5 gigabyte data, mens en HD DVD kunne lagre cirka 30 Gigabyte data. Altså meget store forskjeller.

Hele veien er det forskjeller på ensidige og tosidige plater – både CD og DVD – hvor mye lagringskapasitet de har.

Blueray

Et godt stykke inn på 2000 tallet begynte Blueray å gjøre seg gjeldene som etterfølgeren etter DVD. Og i 2008 ga Toshiba beskjed om at de ville stanse sin satsning på HD DVD.

Blue-ray disc er en optisk lagringsenhet for store mengder data. Blue-ray har også utviklet seg en del siden de først kom på markedet, og nå sist i 2016 kom de med et nytt format – 4k Ultra HD Blue-ray. Dette formatet trenger også en ny type spiller, men den nye spilleren spiller også av forgjengerne DVD og Blue-Ray. Det nye formatet er også sonefritt.

Streaming

Så begynte de private datamaskiner og internett og gjøre sitt inntog på musikk og film markedet. Å «streame» en film eller et lydspor vil si å spille det av direkte på din datamaskin uten noen annen avspiller som videospiller eller cd-spiller. Streaming eller strømming overtok i 2013 som den dominerende måten for kjøp og salg av musikk her hjemme. Hvordan forholdene er ute i verden er jeg usikker på, men tviler på at det er noe mindre der. Alle mennesker ser jo film direkte på telefon og nettbrett nå for tiden!

Så utviklingen har vært enorm fra videoens inntog på 70 tallet og frem til i dag.

Det er nesten alltid mest snakk om dette er best og denne er best og alt er bare bra. Men det finnes også de som lever av å kritisere og lage lister over de dårligste eller svakeste tingene innenfor – i dette tilfellet – filmens verden. En verdensberømt filmkritiker fra er Roger Ebert. Han produserte hvert år frem til sin bortgang fra 1967 og til 2013 lister med både årets film og årets verstinger. Men det finnes flere lister med slike «utnevnelser». «The Golden Turkey Award», “Rotten Tomatoes”, “Stinkers Bad Movie Award”, “Mystery Science Theater 3000” og “The Golden Raspberry Award “Razzies”” er alle lister med oppdateringer og utnevnelser av de verste filmene.

Les mer

Roundhay Garden Scene er en kort stumfilm fra 1888 filmet av Franskmannen Louis Le Prince. Filmen skal ha blitt tatt opp på Oakwood Grange in Roundhay in Leeds i den nordre delen av England. Denne stumfilmen er registrert som den eldste filmen i verden. Til sammenlikning er Norges eldste filmopptak fra 1903. Det var den britiske filmfotografen Robert William Paul som har gjort dette opptaket. Opptaket viser bilder fra Hammerfest i 1903. Bygningene på denne filmen gikk senere tapt i en brann i byen.

Les mer

Det produseres et utrolig høyt antall filmer hver eneste år. Mange går rett til video av forskjellige grunner. Andre prøver seg på det store lerretet. Her kan de lykkes, gjøre det greit eller mislykkes. Det som avgjør om en film lykkes er hvor mye penger den får inn. Pengene skal dekke skuespillerens betaling, utgiftene til statister, produksjonsteamet og andre involvert. Målet for alle filmskapere og andre involvert er selvsagt å skape en hit som alle vil se og som blir berømt.  Minimum er at de tjener litt penger på den.

Så når man snakker om gode filmer, så er det ikke enkelt å finne gode svar på hva som er en god film. Det er også viktig å tenke på hvem som er publikum, hvem er filmen rettet mot? Filmens tema, valg av skuespillere og beliggenheten må passe til målgruppen. Så ungdommer vil, som gruppe, trekkes mot andre filmer enn godt voksne.

Tar man alt dette med i beregningen så er det ikke enkelt å finne ut hva som er en god film, men den må på et eller annet punkt berøre tilskuerens følelser. Enten dette er latter, sinne, tårer, glede eller kjærlighet, alle slike følelser gjør at tilskueren blir engasjert og synes filmen er verdt pengene.

De gode filmene

Å gå inn i en kinosal skal være et flukt inn i fantasien, en drøm i våken tilstand og et pusterom i en hektisk hverdag. Så de fleste som går inn i en kinosal går inn med en forventning om å bli underholdt noe som gjør skuffelsen svært stor om de kjeder seg. Kjedsomhet er en films største fiende.

Mange av filmanmelderne som jobber for de store avisene har sett mange hundre filmer. I tillegg så er de ofte voksne, har gjerne en akademisk utdannelse og har en forholdsvis god inntekt. Dette påvirker hvordan de oppfatter filmen, uansett hvor mye de ønsker det motsatte. Så i overraskende mange tilfeller ser man at anmelderne er svært uenige med publikum.  Publikum elsker filmen, mens anmelderen ser mange feil. Samtidig er det klart at anmelderne er viktig for at en film skal gjøre det godt. Dårlige anmeldelser kan fort gjøre det vanskelig å slå igjennom.

Så filmer med store budsjett, med store stjerner, følger gjerne en svært forutsigbar mal. Denne sørger for at anmelderne er stort sett fornøyd og at man i alle fall får dekket utgiftene og gjerne litt til. Det er det man kan kalle Hollywood standarden. Standard malen inneholder mange forskjellige elementer som regissøren kan velge mellom, men noen punkter kan man trekke frem:

• En lykkelig slutt
• Et problem som må løses
• Humor
• Store, overdådige kulisser fylt med statister og annet moro
• Intriger
• En helt og i noen få tilfeller, en heltinne

I tillegg så skaper de en verden som passer karakteren. James Bond går alltid inn i et casino som er fylt med overklassespillere, et sted der det passer å be om ”A martini, shaken not stirred”. Her kan James Bonds stå ved Blackjack bordet og passe rett inn. Et nedslitt casino eller et fylt med dårlig kledde statister ville ikke gitt samme opplevelsen og trukket ned karakteren. I noen tilfeller så flyter denne typer filmer mye på hvor gjennomført alt er og dette kan oppveie på en rekke andre svakheter.

Så er det de regissørene som har mindre budsjetter og tar flere sjanser. De kalles gjerne for Indie filmer og kult filmer. Noen går det svært bra, andre flopper. Noen finner et bra publikum på video eller som filmer man kun ser på TV. De får dekket utgiftene, kanskje litt mer enn det, og kan fortsette å lage filmer. Så det er helt umulig å komme opp med en fasit på hva som er en god film, utover at den må engasjere publikum.

Det spesielle, som treffer noe i publikum

De virkelig gode filmene, de som blir klassikere, er de som klarer å nå mange forskjellige personer. Dette gjør de ved å inkludere spesielle elementer til å nå spesifikke publikummere. Dette kan være å ha action for å tilfredsstille de som liker action, men også romantikk for å glede romantikerne. Så gode regissører klarer å engasjere følelsene til både som elsker romantikk og de som elsker action, og de som elsker begge deler.

Filmer som snakker til et mindre publikum har gjerne et mer ensidig fokus. Her er det enten snakk om bare action eller bare romantikk. Dermed blir det færre følelser i sving og man når et mindre publikum. Det betyr ikke nødvendigvis at dette blir en dårlig film eller at det blir en flopp. Den kan nå sine målsetninger med god margin, kanskje enda bedre.

Se bare på 50 Shades of Grey serien. Denne spiller i bunn og grunn bare på en følelse og er en svært feminin film. Samtidig så klarer den å virkelig fange essensens i denne sjangeren og den klarer å gjøre det på en måte så den blir svært populær og vellykket. Dette på tross av hva kanskje mange anmeldere tenkte i begynnelsen.

Så har man Expandable serien og Red filmene, som er en ny vri på de klassiske actionfilmene på 80- og 90-tallet hvor avrevne lemmer og maskingevær var standarden. Disse har og blitt mer populære enn tenkt.

Felles for dem og mange andre, er at de vekker noe spesielt i publikum og dette er ikke alltid så enkelt å forutse på forhånd. Det vil alltid være overraskelser og det er jo det som gjør at folk går inn i kinosalen med forventningsfulle sinn.